VÆRET I DAG DA DERE!!!! Over 20 varmegrader ute. Det betyr soling, lesing av bok og sandvolleyball med knall kompisar!!!
Ikke særlig til blogging i dag med andre ord. Men, jeg har jo som mål og poste minst et innlegg hver dag, så da slår jeg til med denne videoen av de Russiske partybabushkis! Jeg satt meg i kveld nemlig ned for å se på semifinalen i Eurovision song contest, og har dere sett på makan? Midt i et hav av langbeinte europopbabes og halvdårlig alternativ rock finner vi Buranovskiye Babushki. Jeg er begeistret! De hadde ovn på scenen, som de bakte kaker i, PRICE TO THA LESS!!! Nei altså, de har vunnet hjertet mitt i år, ingen tvil om det.
Hvis ikke de her vinner hele sulamitten i år dere, DA altså, DA vet jeg ikke om jeg vil leve på denne planeten mer.
Klikk her for en kjempefin remix av en nydelig Veronica Maggio låt
For øyeblikket prøver jeg å spise middag, blogge og shave legger samtidig. LOL! Det er dømt til å bli en fiasko...
I dag har vært en vanvittig fin dag. Det var C klassen sin dag for avspasering for eksamen. Derfor labbet jeg og Ågot oss ned på stranden grusen i Eiksund for å slikke litt sol, spise jordbær, snakke om livet og lese ELLE. Utrolig fin vinkel av meg på det første bildet ja, kålorm på stranden, HEIHEI !!! Senere kom også Ingvild, Nanna og Synne. De dristet seg til å bade, men for meg var det nok å bare vasse litt. FY FASAN SÅ KALDT!!! (prøver ut alternative banneord)
Og dessuten bader jeg ikke i sjøen, det er fisk i havet, skumle beist. Og nå sitter dere sikkert der i de tusen hjem og bare "HAHHAHHAA!! IK, det er seriøst ikke farlig med fisk i havet". Ja, det sa samtlige hovedrolleinnhavere i Haisommerserien også, OG HVORDAN GIKK DET EGENTLIG MED DEM??? HM? HM? HMMMMM??? Tror ikke de ler nå lenger, for å si det sånn...
Nei nå må jeg løpe på ballett dere, kos dere videre i sommersolen og pass dere for fiskene!
Bøker
Det er på en måte det alle mennesker er, hvert eneste menneske du ser. På bussen, foran deg i køen på dagligvarebutikken og i heisen, hvor som helst egentlig. Vi er alle bøker, fortellinger om et liv på akkurat samme måte som alle andre, men likevel helt enestående. Så når vi vandrer rundt i verden, er vi aldri helt alene, men heller sammen, som i et stort bibliotek.
Noen bøker begynner bra, men sniker seg opp på deg og skremmer deg med en ubehagelig slutt. Noen bøker kan du gå tilbake til, igjen og igjen, og hver gang kjenne varmen strømme gjennom deg i det du innser hvor mye sannhet, godhet og visdom som finnes i dem. Noen bøker hater du fra første til siste side, og andre bøker hater du til å begynne med, men så beviser de at du tok fullstendig feil av dem jo mer du leser.
Og de fineste bøkene av alle? Det er dem du ikke behøver å åpne en gang, for å vite hva som står i dem. Ikke fordi du har lest dem før, men fordi du bare ved å se på dem skjønner hva de handler om. Og fordi du i det øyeblikket innser at du handler om akkurat det samme.
Forstår dere nå hvorfor jeg synes synd på de som sier at de aldri leser bøker?
Hei dere, wazzup?
I dag har jeg fikset neste ukes kollasj i skoledagboken. Ville gå for et veldig elegant uttrykk denne gangen. Så da ble det vårkolleksjonen til Chanel kombinert med den nydelige øyenskyggepaletten fra Dior og enkle, men classy strappy sandaler fra Chloe. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å gå for en fargepalett utelukkende bestående av sølv og hvitnyanser, men jeg slengte til slutt inn både beige, lyserosa og mint for å gjøre det mer interessant.
I går kveld kunne jeg faktisk ikke blogge, for da så jeg Adresse Baku på TV. JA, jeg er en av de vanvittige Melodi grand prix entusiastene, OG JEG ER STOLT AV DET!!!! Ser det hvert eneste år. Roper og skriker mot de som ÅPENBART ikke fortjener 12 poeng, klemmer TVen når favorittene mine fremfører sine bidrag og ler av alle de rare menneskene med elendig engelsk fra de forskjellige landene som deler ut poeng.
Linda Eide er awesome!!
Nå er det vel mange av dere lesere som sitter hjemme i godstolene, sengene og sofaene deres og spør dere selv: "men IK, hvem er det egentlig du bruker å stemme på under Eurovision song contest?". Og jo kjære lesere, det skal jeg gladelig fortelle dere. Når det kommer til ESC har jeg stort sett bare et kriterium, og det lyder som følger: "EJ STEMME PÅ DEI SOM E SPRØAST!!!".
Men så klart, Eurovision song contest er ikke noe man skal ta lett på. Jeg mener, siden det er en internasjonal konkurranse fylt til randen av talent, prestisje og sjelerystende musikalske opplevelser. Derfor er det selvsagt andre retningslinjer enn bare sprøhetsfaktoren jeg må rette meg etter når det kommer til hvem jeg skal plukke opp telefonen og stemme på. Her er noen av dem:
Først og fremst, dersom Girorgos Alkaios & friends er med i løpet, SÅ STEMMER JEG PÅ DEM, INGEN UNNTAK, JEG ER BLODSFAN, STEMMER PÅ DEM HVER GANG DE ER MED (selv om de bare har vært med en gang), ALT ANNET MÅ VIKE!!!!
O snodige Greske kampsang jeg ikke skjønner et kvekk av, o haremsbukser og lekre skinnsvester, o spenstige bruk av lysende trommer (2:19 i videoen). Jeg må vel ha brukt opp noe slikt som hele telefonbudjsettet ved å stemme på denne sangen i 2010. Når den tapte til Lenas LARV ÅOH LARV, så var det som om verden rundt meg bare raste sammen. For å være ærlig, så er jeg fortsatt litt bitter den dag i dag. Dersom noen nevner Eurovision song contest 2010 så brøler jeg "HOLD KJEFT, BERRE HOLD KJEFT, OK?!??! EJ VIL IKKJE SNAKKE OM DITTA DER, LA MEJ VER I FRED!!!"
Dersom Giorgos Alkaios & friends derimot ikke er med, stemmer jeg som regel på dem som har kledd seg ut som en krysning av Lady Gaga, en eske med julepynt, en transvestitt og en liten dæsj fyrverkeri. Det hjelper også hvis de har en sang som høres ut som noe en enhjørning på speed kunne danset til på nyttårsaften.
Dersom ingen har kledd seg ut som en discokule, stemmer jeg på dem som er skråsikre på at det er de som vinner, men som ender opp med å tape så det suser. Synes så synd på stakkarene.
Og hvis ingenting annet vekker min interesse, så stemmer jeg bare på de folka som synger verst.
Eventuelt den kalkunen som synger verst.
Jeg synes i det hele tatt at Melodi grand prix er på sitt beste når det er sirkus og galskap. Når balladene ruller over skjermen tar jeg aller helst tissepause eller løper ned for å hente noe å spise. Ganske sur blir jeg også dersom en bra sang vinner. Enten så får Norge vinne, eller så får den sprøeste, dårligste sangen som gjør at du sitter igjen med en generell følelse av WTF vinne. Alt annet gjør meg bare sur.
Men en ting er hvertfall helt sikkert, og det er at jeg ikke går glipp av Eurovision song contest for alt i verden!!! Kall meg gjerne sprø, but that's just how I roll.
Bestemor har vært i Trondheim sammen med bestefar for å dra på konsert. Hun tok med seg denne lille frosken (SØT!!) hjem til meg. Hun tenkte på meg da hun så den, sa hun. "Ja, det kan jo sjå litt ekkelt ut å kysse na, men so jer du det og då blir han kanskje til en prins!!". Noe slikt omtrentlig sa hun til meg. Hvor fint er vel ikke det?
Ah, det er sånne ting som dette som gjør livet verdt å leve.
Jeg er egentlig aller flinkest til å snakke uten å si noe
"Mysterium"
Har du sikkert mange ganger tenkt for deg selv
Og det er ikke så jævla rart
For halvparten av tiden skjønner jeg ikke selv hva jeg prater om
Det er en sol bak en himmel dekket av skyer
Og det er ikke meldt fint vær på så lenge meteorologene kan beregne
(P.S. Eg er ikkje vonbroten på livet, eg har berre så mange tankar at det får stjernenes klåre antall til å bleikne)
Jeg bruker mye tid på denne bloggen. Det kan fort gå flere timer når jeg lager et innlegg, og jeg må ha god tid når jeg setter meg ned for å skrive. Det nytter for eksempel ikke i det hele tatt å begynne på et innlegg når jeg vet at det er en halvtime til jeg skal reise noe sted. Det blir aldri særlig bra lesning.
Som de fleste andre bloggere vil jeg jo gjerne at bloggen min skal være et best mulig sted å besøke. Nå er ikke jeg akkurat den som bryr meg aller mest om de høye lesertallene, men det er klart at det ikke hadde vært halvparten så gøy å blogge uten noen som leste alt skvalderet mitt. Derfor føler jeg at det blir naturlig for meg å dele med dere at jeg vurderer å bytte bloggplattform til blogspot.
Jeg er likevel fortsatt veldig usikker på hva jeg vil gjøre (jeg er helt kaos på avgjørdelser). Så derfor har jeg satt opp to lister med for og motargumenter for det jeg tenker på. Akkurat slik som Rory gjør i Gilmore Girls når hun er usikker på valgene sine (Gilmore girls er love):
Grunner til å fortsette på blogg.no:
- Jeg har hele arkivet mitt her, og det er KOS å se tilbake på! Hater forøvrig å begynne på nytt på ting, og det er ikke like gøy å blogge uten arkivet og de gamle kommentarene i ryggen.
- Det nye oppsettet inne på blogg.no profilen er mye bedre og mer oversiktlig enn det gamle.
- Jeg er vant med hvordan ting fungerer her, finner lett frem til ting og har ikke så mange tekniske uoverkommeligheter.
Grunner til å begynne å blogge på blogspot:
- Det er seriøst alltid noe tull på blogg.no. Flere ganger i uken klikker det fullstendig, og jeg får ikke til å logge på profilen min på flere timer. Noe som igjen resulterer til at jeg ikke får postet noe innlegg den dagen. På blogspot tror jeg det er mindre slike problemer siden det er en mye større bloggplattform.
- Knappene nederst på siden som det står "eldre innlegg" og "nyere innlegg" på. De gjør at du kan komme direkte lenger bak i arkivet, og ikke må lete i kategoriene eller i arkivet. Når du leser i arkivet på blogspot får du også opp hele innlegg, og ikke bare innleggtittelen, noe som også er et stort pluss.
- Jeg er mer anonym på blogspot, og det liker jeg. Der kan man blogge for å blogge, og slipper alt topplistehysteriet og "HVOR MANGE LESERE HAR DUUUU???".
Hva synes dere?
Yo!
I går tok jeg meg faktisk fri fra bloggen, med tanke på at det var 17. Mai. Å skrive og lese blogg er jo ikke akkurat det som burde få størst fokus på nasjonaldagen, synes jeg.
Det var noen som spurte i kommentarfeltet om hva slags bunad jeg har. Da kan jeg svare at jeg har fanabunad. Og ja, jeg er Sunnmøring. Noen synes sikkert det blir veldig feil, at man skal ha bunad fra det stedet man er fra. Grunnen til at jeg valgte Fanabunaden var fordi jeg var utrolig lei av Ørstabunaden som de fleste her fra bærer. Den er veldig fin altså, men for meg ble det naturlig å velge noe som skilte seg mer ut når jeg hadde sjansen. Dessuten er pappa og hele den siden av familien fra Fana, så jeg har ikke akkurat valgt denne bunaden helt ut av det blå heller.
Prøvde å ta noen bilder av meg i helfigur med bunaden på, men jeg så ut som et hespetre på de fleste av dem. Jeg får heller vise den til dere en annen gang.
Min 17. Mai ble som vanlig feiret i Eiksund. Noe annet kunne rett og slett ikke falt meg inn! Hvertfall ikke 17. Mai i Ulsteinvik, da vil jeg heller dø.
Neida, nå overdriver jeg, men det her med å støtte bygda er viktig på utkant. Kanskje ikke viktigere enn livet selv, men likevel viktig!!
Dagen startet med 17. Mai tog gjennom Eiksundbygda. Etterpå tweetet Ågot at 17. Mai toget i Aserbadjan hadde vært større enn det i Eiksund (LOL).
Feiret selvfølgelig dagen med mine to Eiksund BFF's - Ågot og Synne!
Jeg kan også gledelig opplyse om at vi fortsatt har kaker i Eiksund. Alt er godt, men ikke ostekakene. Jeg nærmer meg ikke ostekakene.
Her sitter jeg og Synne oppe på galleriet i Eiksund forsamlingshus. Da vi gikk på barneskolen i Eiksund var det alltid her alle de kule kidsa satt under skolens teater og sangforestillinger. Må innrømme at jeg fortsatt føler en viss følelse av kulhet ved å sitte her. Selv om jeg for lengst har begynt på ungdomsskolen, og de der har helt andre oppfatninger om hva som er kult og ikke enn i Eiksund.
Ågot ville heller sitte opp mot veggen og late som hun var Lucas Scott. Ikke sant hun har samme "jeg er poet, men også basketballspiller og er ganske følsom fordi jeg leser dikt på fritiden" uttrykk i øynene som Lucas? Jeg synes det hvertfall.
Programmet på 17. Mai i Eiksund er ganske morsomt. Spesielt når de eldre må stoppe opp midt i allsangen for å kritisere hvordan sangen blir sunget. "Nei veit du ka, ej trur me må ta na EN HALV tone lysare", og så svarer noen "nee-eeei, han va no bra no, syns ikkje du det då?" og så har vi det gående.
Only in Eiksund baby, only in Eiksund!!!
Bursdagen min nærmer seg nå med stormskritt, og snart er jeg ikke 15 mer, men 16!
Jeg sa til Erika i dag at jeg liker egentlig ikke å bli eldre (for jeg gjør faktisk ikke det), og da bare lo hun av meg. Det lover nok ikke så godt hvis jeg frykter å få flere år på samvittigheten i en alder av 15 år (snart 16). Det er bare det at jeg liker å ha mye igjen av saker og ting, spesielt når det kommer til tid. Derfor blir jeg litt snurt når jeg fyller år, for jeg føler ikke at jeg får et nytt år, men heller mister det forrige.... Wow, nå hørtes det virkelig ut som jeg var 80 år, la meg slutte å snakke.
Men det er jo litt bra å ha bursdag også, for halloooo, KAKE!!!!
Ok, her er de sakene jeg ønsker meg til 16 årsdagen min den 24. Mai:
Spotify Premium
SÅ irritert som på klippet over blir jeg av reklamene på Spotify. Gjerne enda litt mer også, dersom reklamen er teit nok.
Jeg hører mye på musikk, så Spotify er naturligvis obligatorisk for min del. Noen ganger kan jeg bruke flere timer på å lage perfekte spillelister til forskjellige sinnsstemninger. Dessuten er Spotify en veldig fin måte å finne nye artister på, related artists er brukt mye av meg, for å si det sånn. Det er ekstremt kjedelig å leve under 10 timers restriksjonen til Jonathan from Spotify, og jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne bruke dette fantastiske musikkprogrammet så mye jeg selv ville, uten begrensinger.
Snøreboots
Jeg har så lyst på sånne svarte snøreboots som på bildet over. Så skal jeg snøre dem med blonder i stedet for lisser og føle meg fin. Kjempefint til jeansshorts som på bildet over, eller kanskje en blomstret hverdagskjole og masse smykker.
Polaroidkamera
Et polaroidkamera er noe jeg har ønsket meg helt siden jeg var liten. Jeg husker at jeg synes det var så kult hvordan du fikk bildet i hendene med en gang du tok det, og er fortsatt fascinert av det samme i dag. Dessuten ligger det en sånn nydelig nostalgifølelse over de firkantede bildene med hvit ramme. Det føles mer som man har fanget et øyeblikk når man får det slik i hånden, enn en elektronisk fil på et mikroskopisk minnekort som du en dag kommer til å rote bort.
Mamma og pappa - kjøp polaroidkamera her
iPod classic
Som sagt er jeg en person som liker godt å høre på musikk, og min gamle iPod nano fra 2006 med 4GB begynner å bli litt liten for min del. iPod touch har jeg generelt ganske lite til overs for, siden den minner mest om en iPhone uten telefon. Nå er det ikke det at jeg har noe i mot iPhone, overhodet ikke! Men jeg tenker som så at det beste er å ha en iPod som er beregnet på kun musikk, og ikke en duppeditt du kan ha apper på og ta bilder med. Folk får foretrekke det de vil, men jeg vil hvertfall ha en god gammeldags iPod som jeg kan høre på musikk med, og bare det.
TOPP skoledagbok 2012/2013
Er dere klar over hvor mye jeg bruker skoledagboken min? Nå skal det siest at jeg ikke har skrevet en eneste lekse i den i hele mitt liv. I stedet får hele resten av det rotete, lille livet mitt plass i denne boken. Her limer jeg inn bilder av skyhøye sko som glitrer, vesker med svimlende prislapper, neglelakker med finurlige navn, kjoler som ser ut som sukkerspinn og øyenskyggepaletter fra YSL som minner om godteposer og skognymfer. Jeg skriver ned sanger som får meg til å ville danse eller gråte, fremtidsdrømmer om et liv utenfor Eiksund, fine weheartitsitater (selv om det er litt cheesy), dagdrømmer om han jeg er hemmelig betatt av (og skriver navnet hans i koder), skribler irriterte forbannelser om mine foreldre og sørgelige utbrudd om det håpløse faget som er matte.
Sukk, kort sagt er hele hjertet mitt fanget i denne boken, og uten den ville jeg dødd. Derfor er det livsviktig at jeg også får tak i neste års utgave.
En enhjørning
Fordi du-uuh, enhjørninger er awesome!
